Høstseminaret 2010

Rettspolitisk forening sitt årlige Høstseminar vil i år arrangeres den 24. – 26. september på Geilo Hotel. Seminaret går over to dager med foredrag og debatter. Meld deg på seminaret idag!

Tema for seminarets første del er instruksjon og overprøving av forvaltningens skjønnsutøvelse i utlendingssaker. Seminarets andre del vil ta for seg generell forståelse av rettshjelpsbehovet, hvor det særlig ses hen til innsattes rettshjelpsbehov og legal empowerment.

 

Innledere som vil bidra på seminaret:

  • Senioradvokat Steinulf Tungesvik ved Kluge Advokatfirma DA.
  • Advokat Arild Humlen ved Advokatkontoret Prolegal
  • Dr. philos. Kristian Andenæs ved institutt for Kriminologi og Rettssosiologi, Det Juridiske Fakultet, UiO
  • Dr. juris Jon T. Johnsen ved institutt for offentlig rett, Det Juridiske Fakultet, UiO

  • Prosjektleder Bente J. Kraugerud og seniorrådgiver Martin Kjellsen i Sivilavdelingen ved Justisdepartementet

    Stortingspolitiker Hans Frode Kielland Asmyhr (Frp) fra Justiskomiteen

  • Stortingspolitiker Lise Christoffersen (Ap) fra Kommunal- og forvaltningskomiteen
  • Tina Nordstrøm, rettighetsansvarlig og fungerende daglig leder ved Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) .

Pris:
Studentpris: 1200 kr inkl. kost og losji
Kandidatpris: 2600 kr inkl. kost og losji
Busstransport: 350 kr tur-retur (Oslo rådhus – Norlandia hotell Geilo)

Prisen inkluderer seminarmateriale, kursavgift, to overnattinger på dobbeltrom (tillegg for enkeltrom), samt middag fredag kveld, tre måltider lørdag, samt frokost og lunsj søndag.

Etterutdanning:
Seminaret er godkjent som etterutdanning for advokater.

Påmelding skjer pr e-post til; seminar(a)rpf.no, parallelt med innbetaling av deltakeravgift (og evt. bussavgift) til foreningens konto 1600 21 32552 (Rettspolitisk forening, pb. 6907, St. Olavs pl, 0130 Oslo).  Husk å oppgi deltakers navn og kategori (student/kandidat) ved innbetaling. Dersom du ønsker å betale med faktura, vennligst gi beskjed om dette til seminar(a)rpf.no samtidig med påmelding.

Seminarmateriale

Kvinnerettslig skriftserie nr. 83/2010: Diskriminering på tvers

Kvinnerettslig skriftserie nr. 81/2009: Minoritetskvinners rett til rettighetsinformasjon

Ny juridisk rådgivningstjeneste, rapport fra “Ekspertseminar om førstelinjetjenesten”

Høstseminaret 2009

Rettspolitisk forenings høstseminar går av stabelen på Norlandia hotell på Geilo 18.-20. september 2009. Seminaret går over to dager med foredrag og debatter. Meld deg på seminaret idag!

Årets tema er den nye straffelovens ideologiske grunnlag, og sakkyndiges rolle i norsk sivilprosess.

Påmelding skjer pr e-post til; seminar(a)rpf.no , parallelt med innbetaling av deltakeravgift (og evt. bussavgift) til foreningens konto 1600 21 32552 (Rettspolitisk forening, pb. 6907, St. Olavs pl, 0130 Oslo).  Husk å oppgi deltakers navn og kategori (student/kandidat) ved innbetaling. Dersom du ønsker å betale med faktura, vennligst gi beskjed om dette til seminar(a)rpf.no samtidig med påmelding.

Pris:
Studentpris: 1000 kr inkl. kost og losji
Kandidatpris: 2500 kr inkl. kost og losji
Busstransport: 300 kr tur-retur (Oslo rådhus – Norlandia hotell Geilo)

Påmeldingsfrist: 15. september

Etterutdanning:
Seminaret er godkjent som etterutdanning for advokater.

Last ned ressursinformasjon her:

Forside, samt ressurshefte for Dag 1

Veileder om saksbehandlingsregler i barnefordelingssaker for domstolene og høring av barn (2004).

NOU 2006:9 Kvalitetssikring av sakkyndige rapporter i barnevernsaker side 27 – 40.

FØRSTE DAG

På seminarets første dag tas det utgangspunkt i forslaget til ny straffelov. Først skal postdoktor Jørn Jacobsen (UiB, forskergruppen for strafferett og prosess) og førsteamanuensis Linda Gröning (UiB, forskergruppen for rettsteori) introdusere deler av det strafferettsfilosofiske grunnlaget til lovforslaget. Hvor langt er straff et moralsk akseptabelt samfunnsregulerende verktøy? I hvilken grad bør samfunnet tolerere handlinger flertallet oppfatter som uakseptable? I forslaget til ny straffelov har regjeringen tatt stilling til disse spørsmålene og utmeislet visse kriminaliseringsprinsipper.

Dette danner så utgangspunkt for å diskutere et mer konkret kriminaliseringsspørsmål: Bør personlig bruk og besittelse av Cannabis avkriminaliseres? Panelet består av postdoktor Jørn Jacobsen (UiB, forskergruppen for strafferett og prosess), førsteamanuensis Linda Gröning (UiB, forskergruppen for rettsteori), jurist og kriminolog Ragnar Hauge (UiO, SIRUS), professor i sosiologi Willy Pedersen, samt leder av Foreningen for human narkotikapolitikk, Arild Knutsen.

Etter lunsj ses det nærmere på regjeringens forsøk på å styre domstolens straffenivå i den nye straffeloven. Regjeringen har tatt i bruk en ny strategi. For visse forbrytelser angis det konkret hvilket straffenivå domstolen bør legge seg på, gjennom å se på «type-tilfeller» fra rettspraksis (se for eksempel Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) s. 177-179 og s. 228-230). Er en slik lovgiverteknikk uproblematisk? Er det domstolen eller lovgiver som er best egnet til å bestemme hva som er en rettferdig straff? 

Temaet introduseres av politifullmektig Aina Mee Ertzeid, mens direktør i Domstoladministrasjonen, Tor Langbach, høyesterettsdommer Magnus Matningsdal og advokat og leder for Advokatforeningen, Berit Reiss-Andersen, stiller til debatt.
 
ANDRE DAG

Seminarets andre dag er viet den sakkyndiges rolle i norsk sivilprosess. Vi spør om de sakkyndiges rolle kan utgjøre et rettssikkerhetsproblem. Stipendiat Anders Løvlie (UiO), rettspsykiater Randi Rosenqvist, Domstoladministrasjonens direktør, Tor Langbach og advokat Mette Yvonne Larsen, vil belyse temaet.

Aktuelle spørsmål er:

– Kan den sakkyndiges binding til partene utgjøre et rettssikkerhetsproblem?

– Innebærer bruk av sakkyndige at dommere abdiserer fra sitt ansvar?

– Kan en være sikker på at de sakkyndige fullt ut forstår hvilke vurderinger de er bedt om å foreta?

– I hvilken grad har man en reell anledning til å imøtegå de sakkyndiges vurderinger?

– Tør sakkyndige innen de samme miljøene i Norge å kritisere hverandre?

Problemstillingene vil bli belyst gjennom eksempler fra barnefordeligssaker og erstatningsrett.

Sted:

Rettspolitisk forenings høstseminar går av stabelen på Norlandia hotell på Geilo 18.-20. september 2009.

Foreløpig program: (det tas forbehold om endringer)

Fredag 18. september:
Avreise med buss kl. 17.00 fra Rådhusplassen. Ankomst Geilo Norlandia hotell ca kl. 20.00. Middag

Lørdag 19. september:
09.00-09.15 Velkommen og åpning av seminaret

14.00-16.00 Turgåing

20.00 Middag

Søndag 20. september:

13.00 Lunsj

14.00 Avreise til Oslo

Redaksjonell profil

«Vi skal vokte oss for å konkurrere med TfR og Lov og Rett. La oss først og fremst lage et hefte som har en kritisk brodd»


Nils Kristian Sundby

 

«Det er viktig at vi påviser skjevheter i rettssystemet vårt – både de som er klart uttalt og de som først trer fram når vi har trengt gjennom tomme fraser som lovene ofte er, og påvist en virkelighet som systematisk setter vanlige folk i en dårlig posisjon i forhold til de grupper som har den økonomiske og politiske makten i dette samfunnet.»


Kristian Andenæs

 

Kritisk Juss er et tverrfaglig tidsskrift som publiserer artikler av høy vitenskapelig kvalitet. Det blir utgitt av Rettspolitisk forening. Hovedfokuset for tidsskriftet er debatter om rettslige problemstillinger, om retten og normer i samfunnet, om lovers tilblivelse, om rettspolitiske problemstillinger, om deres virkning, om rettslige institusjoner, om juss som fag og om den juridiske profesjon og om juss som fag og forholdet til andre disipliner. Artiklene må være relevant i en juridisk kontekst.

Artiklene i Kritisk Juss skal ta opp konkrete problemstillinger og bidra til en kritisk debatt. Tidsskriftet skal ikke være en ren håndbok for jurister. Vi skal være en arena for debatt om viktige rettslige problemstillinger. Vi skal også være en arena for rettslige problemstillinger som grenser opp mot andre vitenskapsgrener som samfunnsvitenskap, lingvistikk og filosofi.

Tidsskriftet er særlig opptatt av problemstillinger som tar opp svakerestiltes rettsstilling og rettsikkerhet i samfunnet.

Selv om Kritisk Juss skal publisere artikler av høy vitenskapelig kvalitet og være en arena for tverrvitenskapelige debatter om rettslige problemstillinger skal vi også være en arena for praktikere og de som bruker jussen i hverdagen. Det skal være en viss balanse mellom de teoretiske og de praktiske bidragene. Når det er sagt stilles det ett krav til de praktiske artiklene: Det er at de har en viss kritisk brodd eller drøftelse og ikke framstår som en ren gjengivelse av et regelverk.

Kritisk Juss er en arena for problemstillinger av allmenn internasjonal betydning og saker av betydning for oss her i Norge. Artikler som bare har aktualitet for et annet land er ikke så interessant.

Om bidrag til Kritisk Juss

Kritisk Juss gir ut fire nummer i året. I tillegg til vitenskapelige fagfellevurderte artikler publiserer vi også kortere innlegg og bokanmeldelser.

Vitenskapelige artikler leveres til redaksjonen, med en erklæring om at den ikke har blitt publisert, levert eller akseptert annet sted. Artikler som vil bli publisert andre steder innen ett år fra levering vil ikke bli vurdert. Forfatterne bes å sende en e-post med artikkelen til kj-red@rpf.no, i formatet Word for Windows.

Det beste er at artikkelen har én klar hovedproblemstilling som åpner for en aktuell og viktig diskusjon. Av og til kan det tillates opp til tre problemstillinger så lenge det er en rød tråd mellom dem. Alle artikler leveres med et kort abstrakt: Et kort sammendrag som forklarer problemstillingen(e). Artikler vil normalt inneholde fra 2.500 til 9.000 ord, omtrent 5-20 sider med enkel linjeavstand. Forfatterne bes følge tidsskriftets stilark (eget ark). Innlevert artikkel vil først bli gitt en redaksjonell vurdering og dernest en formell fagfelle vurdering. Beskjed om refusjon eller behov for redigering før artikkelen sendes til formell fagfelle vurdering vil bli gitt innen maksimum fire uker fra det tidspunkt manuskriptet er levert.

Den formelle fagfellevurderingen innebærer at manuskriptet gis en faglig kvalitetskontroll. Begge parter (fagfellen og forfatteren) er anonyme i denne prosessen. Beskjed fra den formelle fagfelle om aksept, refusjon eller behov for ytterligere redigering vil normalt bli gitt innen åtte uker fra det tidspunkt artikkelen er vurdert av redaksjonen.

Kortere innlegg om aktuelle tema leveres til redaksjonen senest tre uker før trykkedato med erklæring om at innlegget ikke har blitt publisert, levert eller akseptert annet sted. Kortere innlegg/bokanmeldelser vil normalt inneholde 400 til 1.500 ord, omtrent 1-4 sider med enkel linjeavstand. Kortere innlegg bør i likhet med de vitenskapelige artiklene ta opp en spesifikk problemstilling som helst åpner opp for en viktig/interessant diskusjon.

 

Formelle (tekniske) krav

Bidrag til Kritisk juss: Formelle (tekniske) krav

1 Forfatterinformasjon, sjanger og ingress

–    E-postadresse. Skriv e-postadressen sammen med «av (+ forfatternavnet)».

–    Forfatterinformasjon. Husk fotnoten med forfatterinformasjon. Oppgi grad, tittel, nåværende arbeidssted, annen relevant informasjon. Ikke mer enn to–tre linjer.

–    Sjanger. Oppgi sjanger over tittelnavnet (leder, artikkel, fast spalte, referat).

–    Ingress. Alle bidrag skal ha en ingress (et kort sammendrag) som oppsummerer hva artikkelen handler om.

2 Overskrifter

–    Korte overskrifter. Bruk nøkkelord i overskrifter og mellomtitler. De nødvendige presiseringene skal fremgå av brødteksten.

–    Kun hele tall. Bruk hele tall uten punktum for første nivå (1, 2, 3 osv.). Nivåene under skal ikke nummereres. Bruk «som vi har sett», «se ovenfor [om …]», «som vi skal se», det fungerer mer enn godt nok i så korte artikler.

3 Fotnoter

For fagfellevurderte artikler skal det være en litteraturliste til slutt. Henvisningene kan også gengis i kortform i fotnotene. For innlegg og andre bidrag som ikke fagfellevurderes er det ikke nødvendig med litteraturliste, men henvisningene må da naturligvis gengis i sin helhet i fotnotene. Det skal ikke brukes sluttnoter i tidsskriftet. Nedenfor gjengis den malen som skal brukes i fotnotene.

Legg merke til tegnsettingen nedenfor. 

 

Alle litterære førstegangsoppføringer  Kortform
Bøker – Trine Olsen, Om menneskerettigheter Oslo (1995).  Olsen (1995).
Tidsskriftartikler    Tor Hansen, «Om menneskerettigheter» i Kritisk Juss 4 1995. Hansen (1995).
Avisartikler    Jo Johns, «Om menneskerettigheter» i Dagbladet 7.2.1995. Johns (1995).
Rapporter o.l.    Anne Bømer, Om menneskerettigheter. FAFO-rapport 4 1995. Bømer (1995).
Offentlige dokumenter, lover og forarbeider
Innstillinger    Inst. O. nr. 40 (1994–1995) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om lov om universiteteter og høgskoler (lov om høgre utdanning). Inst. O. nr. 40 (1994-1995).

Lover        Forvaltningsloven (fvl.), lov 10.2.1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker.

 Forvaltningsloven.

Rundskriv    Rundskriv F-086-99 Delegering av myndighet til å etablere fag og emner og desentraliserte studier m.m. Prosedyrer og planarbeid.

 Rundskriv F-086-99.

Stortingsmeldinger   St.meld. nr. 25 (2000–2001) Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Norge.

 St.meld. nr. 25 (2000–2001).


4 Forkortelser i brødtekst

 –    Ord som jamfør eller jevnfør, artikkel, punkt, for eksempel og så videre, skal skrives fullt ut i brødtekst.

–    Kortformen av lovnavn er å foretrekke fremfor forkortelser i brødtekst. Skriv «barnevernloven» i brødtekst, reserver «bvl.» til teknisk bruk.

–    Det er god skikk å skrive ut forkortelser som ØSK ved første gangs bruk, slik: Den økonomiske, kulturelle og sosiale menneskerettighetskonvensjon (ØSK).

5 Forkortelser i fot- og parentesnoter

–    Alle forekomster av sidehenvisninger skal skrives fullt ut med «side».

–    Skriv alle tidsskiftnavn fullt ut: Kritisk juss, ikke «Kj».

–    Bruk forkortelser i fot- og parentesnoter og tekniske innskudd av typen «jf. blv. § 5 pkt. a». Alle forkortelser skal ha forkortelsespunktum: art., pkt., jf., f.eks., t.o.m.

6 Fonter

Det er ikke nødvendig å velge bestemte fonter. Alle bidrag stiles av forlaget.

 

Debattinnlegg: En viktig stemme

Det er ikke ofte at noen tar til orde mot strengere straffer og økt kontroll i samfunnet. Høyesterettsdommer Ketil Lund har vært en slik stemme og han har fulgt en slik linje i sin dommergjerning.

Lenke til innlegget i Dagsavisen av 30. november 2009, skrevet av leder i Rettspolitisk forening Nora Hallén.

Moralpolitiet på plata

Dagsavisen 12. august 2010. Av Gard Rødsand Kvernmo, Styremedlem i Rettspolitisk forening

I Dagsavisens oppslag mandag fremkommer at oppsøkende hjelpetjenester nå jages fra området rundt Oslo S av politiet. ”Vi kan ikke lenger ha det sånn at oppsøkende tjenester deler ut sprøyter, også setter brukerne seg ned to meter unna og setter skuddet. Det er dobbeltmoralsk.” er forklaringen fra politisjef på Grønland Politistasjon, Kåre Stølen.

Sprøyter er en lovlig handelsvare i Norge, og det er ikke forbudt å inneha eller oppbevare sprøyter. Naturlig nok er det derfor heller ikke ulovlig for noen å gi bort sprøyter til andre. For tjenestene politisjefen viser til, dreier det seg til alt overmål om virksomheter hvor det er kvalifiserte sykepleiere som tilbyr rusavhengige rent brukerutstyr, i tillegg kondomer, klœr, kaffe og samtaler. Stølens uttalelse om sykepleiernes moral blir stående i et underlig lys, om en ser hen til den faglige begrunnelsen for utdelingen av sprøyter, sammenholdt med de rusavhengiges lovlige rettigheter til helsehjelp og de lovpålagte faglige krav som normalt stilles til helsepersonells yrkesutøvelse.

Helsefaglig er det bred oppslutning om at rene sprøytespisser er et egnet tiltak for å redusere smittespredning og skaden for den enkelte. I et brev til Justisdepartementet fra 1997 uttaler Statens helsetilsyn at ”rene sprøyter er et hovedvirkemiddel i forebyggingsstrategien mot blodsmitte (hiv og hepatitt) blant stoffmisbrukere. Helsemyndighetene har tatt konsekvensen av dette ved å øke tilgjengeligheten av sprøyter i samfunnet”. Verdens helseorganisasjon (WHO) har definert skadereduksjon i forhold til bruk av rusmidler slik: ”Når det gjelder injiserende rusmiddelbruk er målsetningene ved ”skadereduksjon” å forebygge overføring av hiv og andre blodsmittesykdommer som forekommer når brukere bruker usterilt sprøyteutstyr og/eller rusmidler”. I en rapport fra 2009 hvor Helsedirektoratet anbefalte rene sprøyter til rusmiddelavhengige i fengsel heter det at skadereduksjon ”er et viktig folkehelsevirkemiddel fordi fellesbruk av sprøyter og spisser representerer en effektiv overføringsmåte for hepatitt-virusene og hiv…..Dersom det finnes muligheter for å redusere skadevirkninger av rusmiddelbruk for den rusmiddelavhengige, er det uetisk og juridisk uakseptabelt å ikke gjøre det.” og at ”Det finnes ikke holdepunkter for at sterile sprøyter og spisser rekrutterer til bruk av rusmidler og neppe heller øker bruken av rusmidler hos rusavhengige”

Etter smittevernloven har enhver som det etter en faglig vurdering er grunn til å anta er i fare for å bli smittet med en allmennfarlig smittsom sykdom, rett til nødvendig smittevernhjelp, herunder forebyggende hjelp. Hensynet bak loven er i tillegg til omsorgen for den enkelte, den sterke samfunnsinteressen i å forhindre spredning av slike sykdommer. Retten korresponderer med det enkelte helsepersonells plikt etter helsepersonelloven til blant annet å utføre sitt arbeid i samsvar med krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp, og å se til at pasientens rettigheter etter blant annet smittevernloven blir oppfylt. Jeg antyder selvfølgelig ikke at sykepleiere har en plikt til å drive oppsøkende virksomhet for å dele ut sprøyter, men at rusavhengige har en rett til å få utdelt rene sprøyter dersom de oppsøker helsetjenesten.

Det fremgår av oppslaget i Dagsavisen at politiets nye, hardere linje overfor hjelpetjenestene gjør at Sykepleie på hjul nådde ut til flere hundre færre med helsehjelp i juli enn tidligere. Dette er opplagt i strid med hensynene som ligger bak smittevernlovgivningen. Oppsøkende tiltak som Sykepleie på hjul, yter gratis kvalifisert helsehjelp til en utsatt gruppe i samfunnet, i tråd med faglige vurderinger som norske og internasjonale helsemyndigheter anser å være til det beste både for den rusavhengige og for samfunnets vern mot smitte. At politisjefen i Oslo anser at de med dette opptrer dobbeltmoralsk, får være hans sak. Langt viktigere er det å spørre hvilket rettslig grunnlag politisjefen påberoper seg for å forhindre helsehjelpen.

Kontakt oss

Dersom du har spørsmål er du selvsagt velkommen til å kontakte oss. Vi svarer så snart vi har mulighet.

Spørsmål om medlemsskap i Rettspolitisk forening kan rettes til medlem-reg@rpf.no

Styret i Rettspolitisk forening

Leder

Elisa Bogaard Vangen

Mobil: 954 29 414

leder@rpf.no 

Styremedlemmer

Elisa Bogaard Vangen (leder)

Ermal Veliqi

Helena Aanstad

Victor Haaland

Raha Moafi

Cathrine Reinskau

Ingeborg Sandvik

Marte Lindholm

Rana Alihosseinzadeh

Sofia-Madelen Myhra Olsen

Nora Bergstrøm

Jens Kristensen

Alle styremedlemmer kan nås på e-post styret2@rpf.no

Observatørstatus

Henriette Tøssebro, redaktør i Kritisk juss

Petrine Iversen, leder i JURK

Eskil Vik Urdal, daglig leder i Jussbuss

Kasserer

Anders Brosveet

Mob.: 92 03 51 00

anders.brosveet@elden.no

Revisor

Ida Tønnessen

Kritisk juss

Kontakt redaksjonen for Kritisk juss – kj-red@rpf.no

Kontakt redaktør av Kritisk juss, Henriette Tøssebro – kj-redaktor@rpf.no

Foreningens postadresse

Pb. 6907 St. Olavs plass

0130 Oslo

Foreningens organisasjonsnummer

974 238 683

Foreningens kontonummer

1600 21 32552

Om Rettspolitisk forening

Rettspolitisk forening (Rpf) driver påvirkningsarbeid blant annet for å bedre rettsstillingen til utsatte grupper og for å styrke menneskerettighetenes stilling i Norge. Vi skriver høringsuttalelser, arrangerer seminarer og debatter. I tillegg er foreningen utgiver av tidsskriftet Kritisk juss i samarbeid med Universitetsforlaget.

Våre medlemmer er svært viktige som støtte for foreningens arbeid. Blir du medlem vil du også få tilsendt nyhetsbrevet vårt og bli oppdatert på høringer vi svarer på, arrangementer du kan delta på og alt annet vi arbeider med.

Foreningen har et styre i Oslo.

Styret i Oslo for 2023-2024:

  • Elisa Bogaard Vangen (leder)
  • Ermal Veliqi
  • Helena Aanstad
  • Victor Haaland
  • Raha Moafi
  • Cathrine Reinskau
  • Ingeborg Sandvik
  • Marte Lindholm
  • Rana Alihosseinzadeh
  • Sofia-Madelen Myhra Olsen
  • Nora Bergstrøm
  • Jens Kristensen

Formålet med foreningen – Rettspolitisk forening formål er nedfelt i vedtektene til foreningen, og lyder som følger:

§ 1 Foreningens formål 

a) å forsvare og utvikle sentrale rettsstatlige og velferdsrettslige verdier, og å arbeide for menneskerettighetene,

b) å fremme en kritisk diskusjon av etablerte holdninger og institusjoner på rettslivets område,

c) å bevisstgjøre jurister om den samfunnsmessige sammenheng jussen inngår i og deres personlige ansvar,

d) å utvikle alternativer til eksisterende regler, med vekt blant annet på å bedre sosialt svakerestilte gruppers rettslige situasjon.

Foreningen er partipolitisk uavhengig.

Her kan du lese vedtektene til Rettspolitisk forening.

Debatter og temakvelder: I Rettspolitisk forening er det lav terskel for å arrangere diskusjon eller foredrag om rettspolitiske temaer. Gjennom arrangementene Rettspolitisk kjepphest får engasjerte jurister og jusstudenter muligheten til å presentere sin rettspolitiske kampsak. Rettspolitisk forening avholder årsmøte hver vår, med etterfølgende foredrag. I tillegg holder vi lanseringsarrangement i forbindelse med utgivelsene av Kritisk juss. Der diskuteres ett av bidragene sammen med forfatteren og eventuelle opponenter. 

Det årlige høstseminaret: Årets faglige og sosiale begivenhet er det årlige høstseminaret på Geilo. Her har dyktige innledere og engasjerte medlemmer et faglig møtested for diskusjon og læring.

Kritisk juss: Rettspolitisk forening utgir tidsskriftet Kritisk juss i samarbeid med Universitetsforlaget. Tidsskriftet kommer ut fire ganger i året og inneholder artikler fra et bredt spekter rettsområder med høyt faglig nivå (tidsskriftet er et nivå 1-tidsskrift).

Les mer om Kritisk juss her.

Blogg: I 2015 opprettet Rettspolitisk forening en blogg for meningsytringer om juss og politikk. Bloggen tar i mot tekster for publisering på blogg@rpf.no.

Besøk bloggen her.

Høringsuttalelser: Rettspolitisk forening er høringsinstans på en rekke områder.

Høringsuttalelsene finner du her.

Ta gjerne kontakt dersom du ønsker å engasjere deg i foreningens arbeid!

Kritisk juss

kritisk_juss_2016_04_2xKritisk juss er et tidsskrift som utgis av Rettspolitisk forening i samarbeid med Universitetsforlaget.

Tidsskriftet er tverrfaglig, og artiklene skal ta opp konkrete problemstillinger og bidra til en kritisk debatt. Kritisk juss er særlig opptatt av svakerestiltes rettsstilling og rettsikkerhet i samfunnet.

Les mer om Kritisk juss her.

Lyst til å lese tidsskriftet på nett?

Tidsskriftet er tilgjengelig for alle via Open Access.

Du kan lese tidsskriftet Kritisk juss på Idunn.

For deg som vil skrive i Kritisk juss 

Informasjon om redaksjonell profil og tekniske krav finnes her:

Kritisk juss’ redaksjonelle profil

Forfatterveiledning – til deg som skal skrive for Kritisk juss

Kontaktinformasjon til redaksjon og redaktør finnes nedenfor.

Kritisk juss

      Redaksjonen:

  • Henriette N. Tøssebro, ph.d., advokat, Kommuneadvokaten i Bergen (redaktør)
  • Agnes Andenæs, rådgiver, Statsforvalteren i Oslo og Viken (redaksjonssekretær)
  • Hans Morten Haugen, professor, VID Vitenskapelige Høgskole
  • Marius Emberland, ph.d., utredningsleder, Justis- og beredskapsdepartementet
  • Nils Gunnar Skretting, stipendiat, Institutt for offentlig rett, UiO

    Redaksjonsråd:

  • Nils Jørgen Aall, professor, Det juridiske fakultet, UiB
  • Kristian Andenæs, professor emeritus, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Det juridiske fakultet, UiO
  • Lena Bendiksen, dr. juris, professor, dekan, Det juridiske fakultet ved UiT
  • Jan Fridthjof Bernt, professor emeritus, Det juridiske fakultet, UiB
  • Christoffer Conrad Eriksen, professor, Det juridiske fakultet, UiO
  • Hans Petter Graver, professor, Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO
  • Eirik Holmøyvik, professor, Det juridiske fakultet, UiB
  • Ole Andreas Rognstad, dr. juris, professor, Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO
  • Magne Strandberg, professor, Det juridiske fakultet, UiB
  • Karl Harald Søvig, dr. juris, professor, Det juridiske faktultet, UiB

Kontakt
E-post: kj-redaktor@rpf.no