Rettspragmatisme – lansering av spesialnummer av Kritisk juss

Fjorårets tredje og siste utgave av Kritisk juss er et temanummer om rettspragmatisme. I den anledning inviterer Rettspolitisk forening til et gratis, digitalt lanseringsarrangement torsdag 4. mars 2021 kl. 19.00.

Vi er veldig fornøyde med å ha med oss knallsterke deltakere i professorene Tor-Inge Harbo, Ole Gjems-Onstad og Vibeke Blaker Strand. Arrangementet skal gjennomgå hva rettspragmatisme er og hvordan den kan skape debatt med utgangspunkt i Gjems-Onstads artikkel om manglende konsekvenstenkning i menneskerettsjussen.

Arrangementet er spesielt relevant for studenter som tar fag som Metode og etikk, Rettsfilosofi og Menneskerettigheter, og for studenter som skal skrive masteroppgave.

Lenke til det digitale arrangementet vil bli lagt ut på arrangementets facebookside her forut for arrangementstart.

Tor-Inge Harbos introduksjon til temaet:

Torstein Eckhoffs lærebok i rettskildelære som utkom første gang i 1971 var ikke så mye et «nybrottsverk» som en manifestasjon av den dominerende forståelse av retten som norske – og danske – jurister delte på begynnelsen av 1970-tallet, nemlig den rettspragmatiske.

Men rettspragmatismen skulle bli utfordret i de påfølgende tiår – gjennom den såkalte rettsliggjøringsprosessen, styrt av internasjonaliseringen, rettighetstenkningen og et tilhørende ønske om en mer fremtredende og selvstendig rolle for domstolene. Med tilslutning til disse europeiske (internasjonale) rettsregimer fulgte en rettstenkning med på lasset, som på en grunnleggende måte stred mot den rettspragmatiske tenkningen. Dermed var det duket for metodestrid. For ikke bare strider en utpreget rettighetstenkning mot en rettspragmatisk tilnærming til retten. Det gjør også den «domstolsaktivisme» som disse europeiske (internasjonale) rettsregimene forutsetter.

Dette spesialnummeret av Kritisk juss ses på som et bidrag til den pågående debatten om juridisk metode, inklusive hvordan man best mulig skal sikre jussens funksjonalitet og legitimitet.

Ole Gjems-Onstads bidrag i spesialnummeret tar for seg svakheter i Den europeiske menneskerettighetsdomstolens tilnærming til retten. Disse svakhetene må, som han påpeker, føres tilbake til domstolens formalistiske og rigide tilnærming til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens rettigheter, eksemplifisert ved torturforbudet i artikkel 3. Han påviser hvordan denne tilnærming ikke uventet har ført til svært urimelige resultater i enkelttilfeller. For å bøte på dette, foreslår Gjems-Onstad at Menneskerettighetsdomstolen anlegger en mer rettspragmatisk tilnærming til rettighetene, noe som i tilfellet torturforbudet kan komme til utrykk ved at det innfortolkes en forholdsmessighetsvurdering i den aktuelle bestemmelsen.