Stikkord: Kritisk juss

14. desember: Strafferettstorsdag med Kritisk Juss

Er du ikke helt i julestemning enda? Vil du ikke gi deg hen til kun juleshow, juleverksted og pepperkaker helt enda? Ønsker du litt faglig påfyll i denne julestria? Da er strafferettstorsdag det perfekte arrangementet for deg!

Rettspolitisk forening og Kritisk Juss arrangerer «Strafferettstorsdag» i Gatejuristens lokaler (Skippergata 23) torsdag 14. desember kl 18:00.

Vi får presentert artiklene fra årets tredje utgave av Kritisk Juss som alle har strafferettslig tema. Artikkelforfatterne får 30 minutter hver til å presentere sin artikkel og tilhørerne får adgang til å stille spørsmål.

Artikkelforfatterne til årets tredje utgave av Kritisk Juss er som følgende:

  • Martin Mindestrømmen (stipendiat UiB) «Kan den øvre strafferamma for narkotikabrotsverk forsvarast?»
  • Åse Johnsen (førsteamanuensis UiB): «Samspillet mellom juridiske aktører og tolker i norske rettssaler»
  • Hilde Dahl (seniorforsker i St.Olavs, med prosjekttilknytning ved IPH, NTNU): «Ser vi en økning i antallet utilregnelige drapspersoner?»

Se også arrangementets facebookside her.

Vi gleder oss til å tilbringe denne desembertorsdagen med så dyktige folk – håper vi ses der!

11. mai: Kritisk juss nr. 1-2/2023 – «Helse bak murene?»

I siste nummer av tidsskriftet Kritisk juss undersøkes innsattes helse ut fra perspektivene til forskere, praktikere og innsatte.

I den anledning arrangerer og inviterer Rettspolitisk forening sammen med PRISONHEALTH-prosjektet og Kritisk Juss til et lanseringsarrangement torsdag 11. mai klokken 18:00–20:00 på Professorboligen, Stallen, Det juridiske fakultet.

Innsatte i norske fengsler har lenge hatt bekymringsfull helsesituasjon med større og annerledes helseproblemer enn gjennomsnittet av befolkningen. Selv om et fengselsopphold kan gi noen mulighet til systematisk behandling kan det også være helseskadelig, spesielt ved isolasjon.

På slutten av 2022 fant Riksrevisjonen mangler ved blant annet helsetilbudet i kriminalomsorgen.

Dessuten har det vært flere hendelser og medieoppslag de siste månedene, spesielt om selvskading, selvmord og dårlige soningsforhold. Senest i mars 2023 ble det iverksatt akuttiltak ved Bredtveit kvinnefengsel, og Jensen-saken fornyet diskusjonen om soningsavbrudd grunnet helse.

Tema reiser spørsmål om økonomi og organisering, men også flere juridiske spørsmål. I tillegg befinner de innsattes rett til helse seg i skjæringsfeltet mellom flere regelsett, f.eks. helserett, straffegjennomføringsrett, forvaltningsrett og menneskerettigheter.

Bidragene i tidsskiftet tar derfor for seg ulike emner som brukermedvirkning i helsetjenester, kjønnede soningsforhold og helse, forholdet mellom helsesektoren og kriminalomsorgen ved alvorlige psykiske lidelser, helse og digitalt utenforskap før og etter soning samt kontroll med kriminalomsorgen og helsetjenestene.

Program:

  • Ingunn Ikdahl (professor, UiO) Velkommen
  • Katja Nielsen (WayBack) Helse og innsattes tilbakeføring til samfunnet
  • Kaisa Ervik, Reidun Mølmen og Martine Therese Bjørneboe-Øhra (JussBuss) Spriket mellom lovfestede helserettigheter og praksis
  • Inger Sønderland (Teamleder ved Helsetjenesten i Oslo fengsel) Å samskape helsetjenester. Brukerrådet i Oslo fengselshelsetjeneste, etablering og erfaringer fra 2022
  • Mira Sofie Stokke (vit.ass., UiO) Digitalt utenforskap: Om tilgang til helse- og velferdsrettigheter etter soning
  • Ingrid Rindal Lundeberg (førsteamanuensis, KRUS) og Peter Scharff Smith (professor, UiO) Kjønn, soningsmiljø og helseutfordringer i fengsel. Normalitetsprinsippet og kvinner på høy sikkerhet i norske fengsler
  • Øyvind Holst (ph.d. rådgiver ved SIFER, Oslo universitetssykehus) og Hanne Eeg-Henriksen (advokat ved Oslo universitetssykehus) Forventninger og helserett ved Ila fengsel og forvaringsanstalt
  • Ida Gundersby Rognlien (post.doc., UiO) Effektiv rettslig beskyttelse av innsattes helse i fengsel – klage, tilsyn og kontroll
  • Hanne Harlem (Sivilombudet) Kommentarer

Arrangementet er åpent for alle, men meld dere på via lenken under.

Påmeldingskjema finner du her.

Se mer info på UiO sine sider: Lansering for «Helse bak murene?» 

Lenke til arrangementets facebookside finner dere her.

Uke 19 – rettspolitisk uke: Den kommende uken blir en fullspekket rettspolitisk uke for foreningen, hvor helse i fengsel er hovedtema, så derfor vil vi minne om at vi også arrangerer debatt om soningsavbrudd tirsdag 9. mai, se mer informasjon i innlegget under eller her.

Rettspragmatisme – lansering av spesialnummer av Kritisk juss

Fjorårets tredje og siste utgave av Kritisk juss er et temanummer om rettspragmatisme. I den anledning inviterer Rettspolitisk forening til et gratis, digitalt lanseringsarrangement torsdag 4. mars 2021 kl. 19.00.

Vi er veldig fornøyde med å ha med oss knallsterke deltakere i professorene Tor-Inge Harbo, Ole Gjems-Onstad og Vibeke Blaker Strand. Arrangementet skal gjennomgå hva rettspragmatisme er og hvordan den kan skape debatt med utgangspunkt i Gjems-Onstads artikkel om manglende konsekvenstenkning i menneskerettsjussen.

Arrangementet er spesielt relevant for studenter som tar fag som Metode og etikk, Rettsfilosofi og Menneskerettigheter, og for studenter som skal skrive masteroppgave.

Lenke til det digitale arrangementet vil bli lagt ut på arrangementets facebookside her forut for arrangementstart.

Tor-Inge Harbos introduksjon til temaet:

Torstein Eckhoffs lærebok i rettskildelære som utkom første gang i 1971 var ikke så mye et «nybrottsverk» som en manifestasjon av den dominerende forståelse av retten som norske – og danske – jurister delte på begynnelsen av 1970-tallet, nemlig den rettspragmatiske.

Men rettspragmatismen skulle bli utfordret i de påfølgende tiår – gjennom den såkalte rettsliggjøringsprosessen, styrt av internasjonaliseringen, rettighetstenkningen og et tilhørende ønske om en mer fremtredende og selvstendig rolle for domstolene. Med tilslutning til disse europeiske (internasjonale) rettsregimer fulgte en rettstenkning med på lasset, som på en grunnleggende måte stred mot den rettspragmatiske tenkningen. Dermed var det duket for metodestrid. For ikke bare strider en utpreget rettighetstenkning mot en rettspragmatisk tilnærming til retten. Det gjør også den «domstolsaktivisme» som disse europeiske (internasjonale) rettsregimene forutsetter.

Dette spesialnummeret av Kritisk juss ses på som et bidrag til den pågående debatten om juridisk metode, inklusive hvordan man best mulig skal sikre jussens funksjonalitet og legitimitet.

Ole Gjems-Onstads bidrag i spesialnummeret tar for seg svakheter i Den europeiske menneskerettighetsdomstolens tilnærming til retten. Disse svakhetene må, som han påpeker, føres tilbake til domstolens formalistiske og rigide tilnærming til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens rettigheter, eksemplifisert ved torturforbudet i artikkel 3. Han påviser hvordan denne tilnærming ikke uventet har ført til svært urimelige resultater i enkelttilfeller. For å bøte på dette, foreslår Gjems-Onstad at Menneskerettighetsdomstolen anlegger en mer rettspragmatisk tilnærming til rettighetene, noe som i tilfellet torturforbudet kan komme til utrykk ved at det innfortolkes en forholdsmessighetsvurdering i den aktuelle bestemmelsen.

Kan litteraturen si noe om hvordan retten bør være?

Vigdis Hjorths roman «Arv og miljø» og Helga Hjorths roman «Fri vilje» tematiserer seksuelle overgrep internt i en familie. Kan disse romanene belyse hvordan retten og rettsapparatet møter og behandler familier som håndterer anklager om overgrep? Kan litteraturen bidra med nye perspektiver på juridiske problemstillinger?

Disse spørsmålene har Jussi Pedersen behandlet i sin artikkel i siste nummer Kritisk Juss.

Artikkelen utforsker krysningspunktet mellom rett og litteratur, et tverrfaglig felt som er viet lite oppmerksomhet, men som åpner for mange nye problemstillinger. Rettspolitisk forening inviterer til webinar med Pedersen torsdag 29. oktober 2020 kl. 19.00, hvor han presenterer artikkelen. Vi har også invitert Dan Frände, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Helsinki, og Silje Haugen Warberg, førsteamanuensis ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU, som vil kommentere artikkelen med utgangspunkt i sine fagområder. Vi vil også åpne for spørsmål fra publikum. Arrangementet er gratis, og vil bli gjennomført som et webinar i Zoom.

Lenke til webinaret vil legges ut på arrangementsiden på facebook like før arrangementsstart.