Rettspragmatisme – lansering av spesialnummer av Kritisk juss

Fjorårets tredje og siste utgave av Kritisk juss er et temanummer om rettspragmatisme. I den anledning inviterer Rettspolitisk forening til et gratis, digitalt lanseringsarrangement torsdag 28. januar 2021 kl. 19.00.

Professor Tor-Inge Harbo vil gjennomgå hva rettspragmatisme er og hvordan rettspragmatisme kan skape debatt med utgangspunkt i Ole Gjems-Onstads artikkel i spesialnummeret om manglende konsekvenstenkning i menneskerettsjussen.

Arrangementet er spesielt relevant for studenter som tar fag som Metode og etikk, Rettsfilosofi og Menneskerettigheter, og for studenter som skal skrive masteroppgave.

Lenke til det digitale arrangementet vil bli lagt ut på arrangementets facebookside her forut for arrangementstart.

Tor-Inge Harbos introduksjon til arrangementet:

Torstein Eckhoffs lærebok i rettskildelære som utkom første gang i 1971 var ikke så mye et «nybrottsverk» som en manifestasjon av den dominerende forståelse av retten som norske – og danske – jurister delte på begynnelsen av 1970-tallet, nemlig den rettspragmatiske.

Men rettspragmatismen skulle bli utfordret i de påfølgende tiår – gjennom den såkalte rettsliggjøringsprosessen, styrt av internasjonaliseringen, rettighetstenkningen og et tilhørende ønske om en mer fremtredende og selvstendig rolle for domstolene. Med tilslutning til disse europeiske (internasjonale) rettsregimer fulgte en rettstenkning med på lasset, som på en grunnleggende måte stred mot den rettspragmatiske tenkningen. Dermed var det duket for metodestrid. For ikke bare strider en utpreget rettighetstenkning mot en rettspragmatisk tilnærming til retten. Det gjør også den «domstolsaktivisme» som disse europeiske (internasjonale) rettsregimene forutsetter.

Dette spesialnummeret av Kritisk juss ses på som et bidrag til den pågående debatten om juridisk metode, inklusive hvordan man best mulig skal sikre jussens funksjonalitet og legitimitet.

Ole Gjems-Onstads bidrag i spesialnummeret tar for seg svakheter i Den europeiske menneskerettighetsdomstolens tilnærming til retten. Disse svakhetene må, som han påpeker, føres tilbake til domstolens formalistiske og rigide tilnærming til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens rettigheter, eksemplifisert ved torturforbudet i artikkel 3. Han påviser hvordan denne tilnærming ikke uventet har ført til svært urimelige resultater i enkelttilfeller. For å bøte på dette, foreslår Gjems-Onstad at Menneskerettighetsdomstolen anlegger en mer rettspragmatisk tilnærming til rettighetene, noe som i tilfellet torturforbudet kan komme til utrykk ved at det innfortolkes en forholdsmessighetsvurdering i den aktuelle bestemmelsen.

Kan litteraturen si noe om hvordan retten bør være?

Vigdis Hjorths roman «Arv og miljø» og Helga Hjorths roman «Fri vilje» tematiserer seksuelle overgrep internt i en familie. Kan disse romanene belyse hvordan retten og rettsapparatet møter og behandler familier som håndterer anklager om overgrep? Kan litteraturen bidra med nye perspektiver på juridiske problemstillinger?

Disse spørsmålene har Jussi Pedersen behandlet i sin artikkel i siste nummer Kritisk Juss.

Artikkelen utforsker krysningspunktet mellom rett og litteratur, et tverrfaglig felt som er viet lite oppmerksomhet, men som åpner for mange nye problemstillinger. Rettspolitisk forening inviterer til webinar med Pedersen torsdag 29. oktober 2020 kl. 19.00, hvor han presenterer artikkelen. Vi har også invitert Dan Frände, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Helsinki, og Silje Haugen Warberg, førsteamanuensis ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU, som vil kommentere artikkelen med utgangspunkt i sine fagområder. Vi vil også åpne for spørsmål fra publikum. Arrangementet er gratis, og vil bli gjennomført som et webinar i Zoom.

Lenke til webinaret vil legges ut på arrangementsiden på facebook like før arrangementsstart.