Dagsavisen 12. august 2010. Av Gard Rødsand Kvernmo, Styremedlem i Rettspolitisk forening
I Dagsavisens oppslag mandag fremkommer at oppsøkende hjelpetjenester nå jages fra området rundt Oslo S av politiet. ”Vi kan ikke lenger ha det sånn at oppsøkende tjenester deler ut sprøyter, også setter brukerne seg ned to meter unna og setter skuddet. Det er dobbeltmoralsk.” er forklaringen fra politisjef på Grønland Politistasjon, Kåre Stølen.
Sprøyter er en lovlig handelsvare i Norge, og det er ikke forbudt å inneha eller oppbevare sprøyter. Naturlig nok er det derfor heller ikke ulovlig for noen å gi bort sprøyter til andre. For tjenestene politisjefen viser til, dreier det seg til alt overmål om virksomheter hvor det er kvalifiserte sykepleiere som tilbyr rusavhengige rent brukerutstyr, i tillegg kondomer, klœr, kaffe og samtaler. Stølens uttalelse om sykepleiernes moral blir stående i et underlig lys, om en ser hen til den faglige begrunnelsen for utdelingen av sprøyter, sammenholdt med de rusavhengiges lovlige rettigheter til helsehjelp og de lovpålagte faglige krav som normalt stilles til helsepersonells yrkesutøvelse.
Helsefaglig er det bred oppslutning om at rene sprøytespisser er et egnet tiltak for å redusere smittespredning og skaden for den enkelte. I et brev til Justisdepartementet fra 1997 uttaler Statens helsetilsyn at ”rene sprøyter er et hovedvirkemiddel i forebyggingsstrategien mot blodsmitte (hiv og hepatitt) blant stoffmisbrukere. Helsemyndighetene har tatt konsekvensen av dette ved å øke tilgjengeligheten av sprøyter i samfunnet”. Verdens helseorganisasjon (WHO) har definert skadereduksjon i forhold til bruk av rusmidler slik: ”Når det gjelder injiserende rusmiddelbruk er målsetningene ved ”skadereduksjon” å forebygge overføring av hiv og andre blodsmittesykdommer som forekommer når brukere bruker usterilt sprøyteutstyr og/eller rusmidler”. I en rapport fra 2009 hvor Helsedirektoratet anbefalte rene sprøyter til rusmiddelavhengige i fengsel heter det at skadereduksjon ”er et viktig folkehelsevirkemiddel fordi fellesbruk av sprøyter og spisser representerer en effektiv overføringsmåte for hepatitt-virusene og hiv…..Dersom det finnes muligheter for å redusere skadevirkninger av rusmiddelbruk for den rusmiddelavhengige, er det uetisk og juridisk uakseptabelt å ikke gjøre det.” og at ”Det finnes ikke holdepunkter for at sterile sprøyter og spisser rekrutterer til bruk av rusmidler og neppe heller øker bruken av rusmidler hos rusavhengige”
Etter smittevernloven har enhver som det etter en faglig vurdering er grunn til å anta er i fare for å bli smittet med en allmennfarlig smittsom sykdom, rett til nødvendig smittevernhjelp, herunder forebyggende hjelp. Hensynet bak loven er i tillegg til omsorgen for den enkelte, den sterke samfunnsinteressen i å forhindre spredning av slike sykdommer. Retten korresponderer med det enkelte helsepersonells plikt etter helsepersonelloven til blant annet å utføre sitt arbeid i samsvar med krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp, og å se til at pasientens rettigheter etter blant annet smittevernloven blir oppfylt. Jeg antyder selvfølgelig ikke at sykepleiere har en plikt til å drive oppsøkende virksomhet for å dele ut sprøyter, men at rusavhengige har en rett til å få utdelt rene sprøyter dersom de oppsøker helsetjenesten.
Det fremgår av oppslaget i Dagsavisen at politiets nye, hardere linje overfor hjelpetjenestene gjør at Sykepleie på hjul nådde ut til flere hundre færre med helsehjelp i juli enn tidligere. Dette er opplagt i strid med hensynene som ligger bak smittevernlovgivningen. Oppsøkende tiltak som Sykepleie på hjul, yter gratis kvalifisert helsehjelp til en utsatt gruppe i samfunnet, i tråd med faglige vurderinger som norske og internasjonale helsemyndigheter anser å være til det beste både for den rusavhengige og for samfunnets vern mot smitte. At politisjefen i Oslo anser at de med dette opptrer dobbeltmoralsk, får være hans sak. Langt viktigere er det å spørre hvilket rettslig grunnlag politisjefen påberoper seg for å forhindre helsehjelpen.