70-tallets kritisk juss-bevegelse
Ideen om en rettspolitisk forening ble første gang fremsatt på et seminar i regi av Juss-Buss på høsten 1973. Etter at et interimstyre hadde redet grunnen ble det den 6. juni 1974 avholdt stiftelsesmøte. Det betyr at foreninga – og tidsskriftet Kritisk juss – fylte 40 år i 2014. Juss-Buss og Norsk forening for kriminalreform (KROM) var allerede stiftet et par år før. Og i 1974 ble både Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), Avdeling for kvinnerett og Rettspolitisk forening med Kritisk juss stiftet.
For de fleste var det på denne tiden uhørt å blande juss og politikk. Det ble ansett som unødvendig med en politisering av jussen. I dette landskapet vokste det frem et ønske om en REN rettspolitisk forening, og et tidsskrift som kunne publisere og bekjentgjøre rettspolitiske ytringer.
Nå, mer enn 40 år senere kommer man kanskje tettest på denne periodens puls ved å lese fra det VG-journalisten Michael Grundt Spang skrev om Rettspolitisk forening i stiftelsesåret:
”Radikale jurister og universitetslærere planlegger nå å samle de såkalte progressive juridiske krefter i en organisasjon som skal påta seg å revolusjonere hele den juridiske mentalitet i Norge. En viktig oppgave for foreningen vil bli å hjelpe sine egne progressive medlemmer inn i nøkkelposisjoner for der å utøve politisk innflytelse. ”En dag har vi kanskje til og med en høyesterettsdommer”, uttalte en av de interesserte på et forberedende møte som ble holdt i Oslo forleden dag.”
Og Spang fortsatte i et oppslag en tid etterpå:
”Hittil har man forsøkt å se jussen som et vitenskapelig fag. Det er politikerne som skal vedta lovene – juristene skal fortolke dem – og fortolkningsprosessen skal være så klar at alle, uten hensyn til personlig politisk oppfatning, kan komme frem til samme resultat. På dette sikre fundament er det rettsstaten skal hvile…Dette har vært linjen hittil, men det er den som nå kan bli brutt hvis det kommer en juristorganisasjon som i motsetning til for eksempel Advokatforeningen skal arbeide for strengt politiske mål. Vil utviklingen kunne gjøre ”Rettspolitisk forening” til en dynamittpatron som kan sprenge Advokatforeningen?”
At dette ikke var ironisk ment, forteller litt om tiden.