14. desember: Strafferettstorsdag med Kritisk Juss

Er du ikke helt i julestemning enda? Vil du ikke gi deg hen til kun juleshow, juleverksted og pepperkaker helt enda? Ønsker du litt faglig påfyll i denne julestria? Da er strafferettstorsdag det perfekte arrangementet for deg!

Rettspolitisk forening og Kritisk Juss arrangerer «Strafferettstorsdag» i Gatejuristens lokaler (Skippergata 23) torsdag 14. desember kl 18:00.

Vi får presentert artiklene fra årets tredje utgave av Kritisk Juss som alle har strafferettslig tema. Artikkelforfatterne får 30 minutter hver til å presentere sin artikkel og tilhørerne får adgang til å stille spørsmål.

Artikkelforfatterne til årets tredje utgave av Kritisk Juss er som følgende:

  • Martin Mindestrømmen (stipendiat UiB) «Kan den øvre strafferamma for narkotikabrotsverk forsvarast?»
  • Åse Johnsen (førsteamanuensis UiB): «Samspillet mellom juridiske aktører og tolker i norske rettssaler»
  • Hilde Dahl (seniorforsker i St.Olavs, med prosjekttilknytning ved IPH, NTNU): «Ser vi en økning i antallet utilregnelige drapspersoner?»

Se også arrangementets facebookside her.

Vi gleder oss til å tilbringe denne desembertorsdagen med så dyktige folk – håper vi ses der!

Redaksjonell profil

«Vi skal vokte oss for å konkurrere med TfR og Lov og Rett. La oss først og fremst lage et hefte som har en kritisk brodd»


Nils Kristian Sundby

 

«Det er viktig at vi påviser skjevheter i rettssystemet vårt – både de som er klart uttalt og de som først trer fram når vi har trengt gjennom tomme fraser som lovene ofte er, og påvist en virkelighet som systematisk setter vanlige folk i en dårlig posisjon i forhold til de grupper som har den økonomiske og politiske makten i dette samfunnet.»


Kristian Andenæ
s

 

Kritisk Juss er et tverrfaglig tidsskrift som publiserer artikler av høy vitenskapelig kvalitet. Det blir utgitt av Rettspolitisk forening. Hovedfokuset for tidsskriftet er debatter om rettslige problemstillinger, om retten og normer i samfunnet, om lovers tilblivelse, om rettspolitiske problemstillinger, om deres virkning, om rettslige institusjoner, om juss som fag og om den juridiske profesjon og om juss som fag og forholdet til andre disipliner. Artiklene må være relevant i en juridisk kontekst.

Artiklene i Kritisk Juss skal ta opp konkrete problemstillinger og bidra til en kritisk debatt. Tidsskriftet skal ikke være en ren håndbok for jurister. Vi skal være en arena for debatt om viktige rettslige problemstillinger. Vi skal også være en arena for rettslige problemstillinger som grenser opp mot andre vitenskapsgrener som samfunnsvitenskap, lingvistikk og filosofi.

Tidsskriftet er særlig opptatt av problemstillinger som tar opp svakerestiltes rettsstilling og rettsikkerhet i samfunnet.

Selv om Kritisk Juss skal publisere artikler av høy vitenskapelig kvalitet og være en arena for tverrvitenskapelige debatter om rettslige problemstillinger skal vi også være en arena for praktikere og de som bruker jussen i hverdagen. Det skal være en viss balanse mellom de teoretiske og de praktiske bidragene. Når det er sagt stilles det ett krav til de praktiske artiklene: Det er at de har en viss kritisk brodd eller drøftelse og ikke framstår som en ren gjengivelse av et regelverk.

Kritisk Juss er en arena for problemstillinger av allmenn internasjonal betydning og saker av betydning for oss her i Norge. Artikler som bare har aktualitet for et annet land er ikke så interessant.

Om bidrag til Kritisk Juss

Kritisk Juss gir ut fire nummer i året. I tillegg til vitenskapelige fagfellevurderte artikler publiserer vi også kortere innlegg og bokanmeldelser.

Vitenskapelige artikler leveres til redaksjonen, med en erklæring om at den ikke har blitt publisert, levert eller akseptert annet sted. Artikler som vil bli publisert andre steder innen ett år fra levering vil ikke bli vurdert. Forfatterne bes å sende en e-post med artikkelen til kj-red@rpf.no, i formatet Word for Windows.

Det beste er at artikkelen har én klar hovedproblemstilling som åpner for en aktuell og viktig diskusjon. Av og til kan det tillates opp til tre problemstillinger så lenge det er en rød tråd mellom dem. Alle artikler leveres med et kort abstrakt: Et kort sammendrag som forklarer problemstillingen(e). Artikler vil normalt inneholde fra 2.500 til 9.000 ord, omtrent 5-20 sider med enkel linjeavstand. Forfatterne bes følge tidsskriftets stilark (eget ark). Innlevert artikkel vil først bli gitt en redaksjonell vurdering og dernest en formell fagfelle vurdering. Beskjed om refusjon eller behov for redigering før artikkelen sendes til formell fagfelle vurdering vil bli gitt innen maksimum fire uker fra det tidspunkt manuskriptet er levert.

Den formelle fagfellevurderingen innebærer at manuskriptet gis en faglig kvalitetskontroll. Begge parter (fagfellen og forfatteren) er anonyme i denne prosessen. Beskjed fra den formelle fagfelle om aksept, refusjon eller behov for ytterligere redigering vil normalt bli gitt innen åtte uker fra det tidspunkt artikkelen er vurdert av redaksjonen.

Kortere innlegg om aktuelle tema leveres til redaksjonen senest tre uker før trykkedato med erklæring om at innlegget ikke har blitt publisert, levert eller akseptert annet sted. Kortere innlegg/bokanmeldelser vil normalt inneholde 400 til 1.500 ord, omtrent 1-4 sider med enkel linjeavstand. Kortere innlegg bør i likhet med de vitenskapelige artiklene ta opp en spesifikk problemstilling som helst åpner opp for en viktig/interessant diskusjon.

 

Formelle (tekniske) krav

Bidrag til Kritisk juss: Formelle (tekniske) krav

1 Forfatterinformasjon, sjanger og ingress

–    E-postadresse. Skriv e-postadressen sammen med «av (+ forfatternavnet)».

–    Forfatterinformasjon. Husk fotnoten med forfatterinformasjon. Oppgi grad, tittel, nåværende arbeidssted, annen relevant informasjon. Ikke mer enn to–tre linjer.

–    Sjanger. Oppgi sjanger over tittelnavnet (leder, artikkel, fast spalte, referat).

–    Ingress. Alle bidrag skal ha en ingress (et kort sammendrag) som oppsummerer hva artikkelen handler om.

2 Overskrifter

–    Korte overskrifter. Bruk nøkkelord i overskrifter og mellomtitler. De nødvendige presiseringene skal fremgå av brødteksten.

–    Kun hele tall. Bruk hele tall uten punktum for første nivå (1, 2, 3 osv.). Nivåene under skal ikke nummereres. Bruk «som vi har sett», «se ovenfor [om …]», «som vi skal se», det fungerer mer enn godt nok i så korte artikler.

3 Fotnoter

For fagfellevurderte artikler skal det være en litteraturliste til slutt. Henvisningene kan også gengis i kortform i fotnotene. For innlegg og andre bidrag som ikke fagfellevurderes er det ikke nødvendig med litteraturliste, men henvisningene må da naturligvis gengis i sin helhet i fotnotene. Det skal ikke brukes sluttnoter i tidsskriftet. Nedenfor gjengis den malen som skal brukes i fotnotene.

Legg merke til tegnsettingen nedenfor. 

 

Alle litterære førstegangsoppføringer  Kortform
Bøker – Trine Olsen, Om menneskerettigheter Oslo (1995).  Olsen (1995).
Tidsskriftartikler    Tor Hansen, «Om menneskerettigheter» i Kritisk Juss 4 1995. Hansen (1995).
Avisartikler    Jo Johns, «Om menneskerettigheter» i Dagbladet 7.2.1995. Johns (1995).
Rapporter o.l.    Anne Bømer, Om menneskerettigheter. FAFO-rapport 4 1995. Bømer (1995).
Offentlige dokumenter, lover og forarbeider
Innstillinger    Inst. O. nr. 40 (1994–1995) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om lov om universiteteter og høgskoler (lov om høgre utdanning). Inst. O. nr. 40 (1994-1995).

Lover        Forvaltningsloven (fvl.), lov 10.2.1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker.

Forvaltningsloven.

Rundskriv    Rundskriv F-086-99 Delegering av myndighet til å etablere fag og emner og desentraliserte studier m.m. Prosedyrer og planarbeid.

Rundskriv F-086-99.

Stortingsmeldinger   St.meld. nr. 25 (2000–2001) Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Norge.

St.meld. nr. 25 (2000–2001).


4 Forkortelser i brødtekst

 –    Ord som jamfør eller jevnfør, artikkel, punkt, for eksempel og så videre, skal skrives fullt ut i brødtekst.

–    Kortformen av lovnavn er å foretrekke fremfor forkortelser i brødtekst. Skriv «barnevernloven» i brødtekst, reserver «bvl.» til teknisk bruk.

–    Det er god skikk å skrive ut forkortelser som ØSK ved første gangs bruk, slik: Den økonomiske, kulturelle og sosiale menneskerettighetskonvensjon (ØSK).

5 Forkortelser i fot- og parentesnoter

–    Alle forekomster av sidehenvisninger skal skrives fullt ut med «side».

–    Skriv alle tidsskiftnavn fullt ut: Kritisk juss, ikke «Kj».

–    Bruk forkortelser i fot- og parentesnoter og tekniske innskudd av typen «jf. blv. § 5 pkt. a». Alle forkortelser skal ha forkortelsespunktum: art., pkt., jf., f.eks., t.o.m.

6 Fonter

Det er ikke nødvendig å velge bestemte fonter. Alle bidrag stiles av forlaget.

 

Kritisk juss

kritisk_juss_2016_04_2xKritisk juss er et vitenskapelig tidsskrift som utgis av Rettspolitisk forening i samarbeid med Universitetsforlaget. Tidsskriftet publiserer vitenskapelige artikler, bokanmeldelser, debatt- og kommentarartikler.

Tidsskriftet er tverrfaglig, og artiklene tar opp konkrete problemstillinger og bidrar til en kritisk debatt – spesielt om rettslige og rettspolitiske problemstillinger om normer i samfunnet, om lovers tilblivelse, om lovers virkninger, om rettslige institusjoner, om juss som fag og den juridiske profesjon og forholdet til andre disipliner. Kritisk juss er særlig opptatt av svakerestiltes rettsstilling og rettssikkerhet i samfunnet.

Tidsskriftets målgrupper er forskere innen juss, rettssosiologi, kriminologi, filosofi, samfunnsvitenskap og humaniora, advokater, dommere, jurister generelt, lærere, jusstudenter, politiske og administrative beslutningstakere, media og en bred allmennhet.

Tidsskriftet utgir artikler på norsk, svensk, dansk og engelsk.

Tidsskriftet ble etablert i 1974 av Rettspolitisk forening. Den gangen het utgivelsen Hefte for kritisk juss og var en radikal motreaksjon mot det konservative juridiske miljøet. Fokuset den gangen var jussens politiske funksjon i samfunnet og svakerestilte gruppers stilling.

Les mer om Kritisk juss her.


Kvalitetsvurdering og indeksering
Alle forskningsartikler som anses aktuelle for publisering i tidsskriftet vurderes av minst én anonym fagfelle uten bindinger til forfatteren. I tillegg vurderes artiklene av redaksjonen, og endelig avgjørelse om publisering foretas av ansvarlig redaktør. Tidsskriftet praktiserer «dobbelt blind» fagfellevurdering, hvor verken fagfellene eller forfatteren kjenner hverandres identitet.

Tidsskriftet er indeksert og søkbart i følgende baser:

  • Juridika
  • Rettsinfo.no
  • Norart
  • Directory of Open Access Journals (DOAJ)
  • ERIH PLUS
  • SHERPA/RoMEO
  • Google Scholar
  • Primo Central Index (Ex Libris)
  • Oria
  • Summon (Ex Libris)
  • Ebsco Discovery Services
  • WorldCat (OCLC)

Tidsskriftet er godkjent som vitenskapelig publiseringskanal på nivå 1 hos NSD – Norsk senter for forskningsdata (for Norge og Sverige), i Uddannelses- og Forskningsministeriets autorisasjonsliste for serier (Danmark) og i Publikationsforum (Finland).

Alt innhold i dette tidsskriftet eksporteres også til Portico, et arkiv som sikrer varig tilgang til digitale tidsskrifter, bøker og samlinger.


Lyst til å lese tidsskriftet på nett?
Tidsskriftet er tilgjengelig for alle via Open Access. Du kan lese tidsskriftet på Idunn.


For deg som vil skrive i Kritisk juss
Informasjon om redaksjonell profil og tekniske krav finnes her:

Kritisk juss’ redaksjonelle profil

Forfatterveiledning – til deg som skal skrive for Kritisk juss

Kontaktinformasjon til redaksjon og redaktør finnes nedenfor.

Kritisk juss


      Redaksjonen:

  • Henriette N. Tøssebro, ph.d., advokat, Kommuneadvokaten i Bergen (redaktør)
  • Agnes Andenæs, rådgiver, Statsforvalteren i Oslo og Viken (redaksjonssekretær)
  • Hans Morten Haugen, professor, VID Vitenskapelige Høgskole
  • Marius Emberland, ph.d., utredningsleder, Justis- og beredskapsdepartementet
  • Nils Gunnar Skretting, stipendiat, Institutt for offentlig rett, UiO


    Redaksjonsråd:

  • Nils Jørgen Aall, professor, Det juridiske fakultet, UiB
  • Kristian Andenæs, professor emeritus, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Det juridiske fakultet, UiO
  • Lena Bendiksen, dr. juris, professor, dekan, Det juridiske fakultet ved UiT
  • Jan Fridthjof Bernt, professor emeritus, Det juridiske fakultet, UiB
  • Christoffer Conrad Eriksen, professor, Det juridiske fakultet, UiO
  • Hans Petter Graver, professor, Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO
  • Eirik Holmøyvik, professor, Det juridiske fakultet, UiB
  • Ole Andreas Rognstad, dr. juris, professor, Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO
  • Magne Strandberg, professor, Det juridiske fakultet, UiB
  • Karl Harald Søvig, dr. juris, professor, Det juridiske faktultet, UiB

Kontakt
E-post: kj-redaktor@rpf.no